mini varmluftsballong

her ser du bilde av en mini varmluftsballong som fungerer ved at man setter fyr på en liten brikett som får varm luft inni "ballongen" og som gjør at molekylene utvider seg og beveger deg raskere. dette får ballongen til og stige siden varm luft stiger mens kald luft synker. 

Landformer dannet av elver

V-dal:

En v-dal er en dal der fjellsidene har rast slik at terrenget begynner og skråne mot dalen.V-profilet opprettholdes og dalen blir stadig dypere.

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9174

Canyon:

Etter hvert har elva dradd med seg steiner og grus som sakte har gnagd elveløpet nedover i berget. Veggene på sidene av elva blir loddrette fordi erosjonen bare foregår i elvebunnen.

http://thesightseeingspot.com/the-grand-canyon/

Meander:

Hvis det er mye løsmasser i dalbunnen kan elva få et spesielt svingende løp som kalles meanderløp.Over tid flytter elva seg frem og tilbake, samtidig som løsmaterialet flyttes nedover elva.

http://www.belmont.sd62.bc.ca/teacher/geology12/photos.htm

de tre ulike bergartene

Magmatiske bergarter, også kalt størkningsbergarter, dannes ved at magma størkner. De deles i tre grupper, avhengig av hvor magmaet størknet. Lava som størknet på jordas overflate kalles dagbergarter, magma størknet et stykke ned i jordskorpen kalles gangbergarter og magma som størknet i hav dypet kallesdypbergarter. Dypbergarter som granitt og syenitt er ofte grovkornete fordi krystallene har hatt tid til å vokse mens magmaet ble avkjølt, mens sjokkavkjølte dagbergarter er finkornete.

http://www.arcticsystem.no/no/outsideworld/geology/

Vulkaner

En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot en planets overflate. På jorda forekommer dette ofte ved kontinentalplategrensene. Prosessen starter når magmaen stiger opp til overflaten under en vulkan og danner et magmakammer. Dette kammeret blir så trykket oppover og flyter igjennom avløp på fjellsiden som lava.

Ordet vulkan er avledet fra navnet på den italienske øya Vulcano. I følge den romerske mytologi er øya smien til ildguden Vulcanus. Læren om vulkaner kalles vulkanologi.


En måte å klassifisere vulkaner er hyppigheten av vulkanutbrudd. Jevnlige utbrudd forekommer fra en aktiv vulkan, en sovende vulkan har sjeldne utbrudd, mens en utslukket vulkan ikke har hatt historisk kjente utbrudd. Slik klassifikasjon brukes for turister, men siden vulkaner har flere millioner års levetid blir enkeltstående hendelser som disse av liten betydning for vulkanologisk klassifisering.

I Middelhavsområdet går den vulkanologiske historien mer enn 3 000 år tilbake i tid. I Stillehavsområdet, derimot, finnes ikke registreringer i de siste 300 år, og på Hawaii har det ikke vært registreringer på 200 år. Smithsonian Global Volcanism Programs definisjon på «aktiv vulkan» er en vulkan som har hatt utbrudd i de siste 10 000 år.

(http://www.destination360.com/central-america/costa-rica/arenal-volcano)

forkastning

Jordskorpebevegelse hvor en blokk beveger seg i forhold til en annen langs en vertikal eller sterkt hellende bruddsone, forkastningsflaten. Ved friksjonen kan det dannes glideflater med glidestriper på forkastningsplanet, og i mange tilfeller knuses sidebergarten opp slik at man får en rivningsbreksje langs forkastningen.


Horisontale bevegelser langs forkastninger er kjent bl.a. fra den aktive San Andreasforkastningen i California. Når spenningene som bygges opp i en slik forkastningssone utløses, opplever man jordskjelv. Ved ett enkelt jordskjelv kan man se forskyvninger i grunnen på flere meter.

Dyphavsgrop

Dyphavsgroper blir dannet av at to havplater presser mot hverandre og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.

MIdthavsrygg

Hva er en midthavsrygg?

Undersjøiske vulkanske fjellkjeder som består av lava og har en langsgående dyp revne.  Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe.

Alfred Wegener

Wegener ble født i Berlin. Faren var teolog og lærer ved en klosterskole i byen. Som 20-åring begynte han å studere fysikk, meteorologi ogastronomi ved universitetene i Berlin, Heidelberg og Innsbruck, og tok doktorgraden ved Universitetet i Berlin i 1904, 24 år gammel.

Selv om han var utdannet astronom, arbeidet Wegener først og fremst med det nye fagfeltet meteorologi. Han ble ansatt ved det Kongelige Preussiske Aeronautiske Observatorium ved Berlin. Sammen med broren sin drev han med flygning med varmluftballonger, og sammen satte de en rekord for opphold over bakken på 52 timer.