forkastning

Jordskorpebevegelse hvor en blokk beveger seg i forhold til en annen langs en vertikal eller sterkt hellende bruddsone, forkastningsflaten. Ved friksjonen kan det dannes glideflater med glidestriper på forkastningsplanet, og i mange tilfeller knuses sidebergarten opp slik at man får en rivningsbreksje langs forkastningen.


Horisontale bevegelser langs forkastninger er kjent bl.a. fra den aktive San Andreasforkastningen i California. Når spenningene som bygges opp i en slik forkastningssone utløses, opplever man jordskjelv. Ved ett enkelt jordskjelv kan man se forskyvninger i grunnen på flere meter.

Dyphavsgrop

Dyphavsgroper blir dannet av at to havplater presser mot hverandre og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.

MIdthavsrygg

Hva er en midthavsrygg?

Undersjøiske vulkanske fjellkjeder som består av lava og har en langsgående dyp revne.  Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe.

Alfred Wegener

Wegener ble født i Berlin. Faren var teolog og lærer ved en klosterskole i byen. Som 20-åring begynte han å studere fysikk, meteorologi ogastronomi ved universitetene i Berlin, Heidelberg og Innsbruck, og tok doktorgraden ved Universitetet i Berlin i 1904, 24 år gammel.

Selv om han var utdannet astronom, arbeidet Wegener først og fremst med det nye fagfeltet meteorologi. Han ble ansatt ved det Kongelige Preussiske Aeronautiske Observatorium ved Berlin. Sammen med broren sin drev han med flygning med varmluftballonger, og sammen satte de en rekord for opphold over bakken på 52 timer.